Tirsdag 21. desember va de tid for å sørge at sånt aldri skjer igjen; Pondus vart kastrert. I vekene før hadde ej sett på ne Nemi me ørneauge å tenkt at de va nok et bomskudd han kom me han Pondus. Ej såg ingen tegn på at ho va på tjukka å ho va akkurat sånn so ho bruka å vere. Men, å no kjøme de et stort men, etter at ej kom til Volda veka før gjekk ho gjøna ei totalforandring; plutselig sov ho heile dagen å va fredeligheita sjøl (noke so ikkje e vanli for ho..) å ante ej ikkje en biiiitteliten kul på magen?? Jeeiks! Enten so va ho på tjukka, eller so ha ho blitt deprimert å småfeit.. Å jaggu såg de ut so ho begynde å få patta også!! Dobbeltjeeiks!! So då tok ej ne me til dyrlækjaren so ho fekk ta sej en titt på ne. So 21. desember vart også dagen der ho Nemi vart bekrefta gravid! Først kjente dyrlegen på magen til Nemi meda ej sto skrekkslagen å anaylserte alle ansiktsuttrykk ho skulle komme me. De trengte ej ikkje å gjer so veldi lenge for etter ca 2 sekund me hendene på magen til Nemi so utbraut ho: "Å jaaauda, her e kvalpa!! Å de e mange også!!" Ooops.. Men for å få de skikkeli bekrefta tok vi ultralyd av ho, å då vart de funne 4 små hundebebisa!! No kan de vere at der låg gjømt en eller 2 eller kansje fleire små rakkara bak dei andre so ho ikkje he sett, men minst 4 e der iallfall! Å ej rakk akkurat å ta ditte bildet før straumen forsvann inne på undersøkelsesrommet:
No e de onsdag 12. januar å de begynde å bli nokre veke sida ditte her å ej kan me sikkerheit sei at Nemi he vokse sej stor å rund! Men berre på magen då, ho e fortsatt en slank hond men me en solid kul på magen! Ho e inne i den siste veka no å kvalpane kan faktisk tidligast komme i overmorga!! De fann ej ut på mandag å då vart ej litt skrekkslagen for ej he allti tenkt at 20. januar e den store dagen, men de e visst +/- 6 daga! Å de e godt mulig at lisje frøken Nemi fe kvalpane sine litt før de sida ho både e lita, ung å he et relativt stort kull!
Nemi he egentli blitt litt sær no dei siste dagane.. Søve masse, tigga som en gal å hata å gå utafor døra! De e vanskeli å finne liggestilling å ho stønna so et uvær kvar gong ho bevega på sej. Me andre ord; de e kje so greit å vere Nemi for tida! De e heller ikkje so greit å vere Pondus no! For sida ho Nemi ikkje orka å leike so kjeda han sej stort sett heile tida. Men de ordna han opp i sjøl; han he lært sej å kaste ball! Den slenge han opp i lufta, for so å springe attiveia den å ta den. Å ditte kan han fortsette me i evigheite! De trenge forresten ikkje å vere en ball, men stein, nøtteskal, tampong... Sistnevnte kan ej legge til at han også syns e veldi kjekt å tygge på å rive frå kvarandre, noke so gjerne resultera i at ej finne tampongresta overalt (dei e ubrukte also!!!!!). Ellers so he ej også fått mej nokre springerunde rundt omkring, for når ho Nemi svikta som leikekamerat so må ej trå til..
Ja, so sånn går no dagane her! De blir veldi spennande tider no framover, so kansje neste blogginnlegg handla om nokre supersøte små pipande nurk?!! :-D
1 kommentar:
Hihihi, du skrive morsomt Helen! :D "deprimert og småfeit", hehehehe!!
Tenk at du snart blir bestemor t mange kvalpa:D men høres ut t at Nemi he d litt tungt, og en tenke kvar dag på den stakkars lille,drektige hundesjela der. Lure veldig på ka bursdag min komande hund fe, hihi.
Imponerande av Pondus å holde sej sjøl i aktivitet på den måten han gjer forresten :D
*klem fra the one and only Lilli* og gi Nemi og Pondus en rufs i pelsen fra mej ;)
Legg inn en kommentar