Kenny!

Fekk so lyst til å skrive litt om min kjære Kenny her no! Idag he han bursdag å hadde blitt heile 13 år, viss han hadde fått levd so lenge.. Min kjæraste Kenny so ej va og e fremdeles so utruli ufatteli gla i!

Du kom inni livet mitt den 7.desember 1996. Ej trur ej va verdens lykkeligaste 13-åring den gongen mamma kom inn på rommet mitt å sa at ho å han pappa hadde snakka litt å komt fram til at ej skulle få mej en hond.. Ej spratt opp me store trillrunde auge åsso bar de rett til annonsene i sunnmørsposten for å sjå om der va noken der. Å de va de! Der va der ei annonse om nokre leveringsklare blandingshonda ute på stadt! So va de å bla oppi hundeboka for å finne ut ka i alle daga de va slags blanding.. Blanding av Bearder collie og Kleiner Munsterland?? De va to rasa ej aldri hadde hørt om ;)

So et par daga seinare, den 7. desember, satt vi oss inni bilen. Ej å Jan å Andrè å Camilla :) Å kjørte heeeilt til stadt! Der va de en søøøt hårdott so møtte oss og ga oss en våt velkomst :) Litt sjenert va han å gjømte sej litt attme broren sin. Men ikkje verre enn at han va gla for å sjå oss. De e vel kansje litt klisjèakti, men ej falt for han me engong. Visste at de her kom til å bli min nye bestevenn :) So bar de til Volda igjen, å stakkars Kennyen min blei bilsjuk, stakkar å spydde på dei svingete veiane! Å enda meir synd i han syns ej då de viste sej at lauvstadferga va slutta å gå so vi måtte kjøre heeilt rundt dalsfjorden!

Og ej gledde mej stort til å vise han fram heime! Mamma fekk lettare sjokk når ho såg kor store han va! Ditte kom nok ikkje til å bli noken liten hond nei ;) Å enda meir spent va ej på korleis han kom til å gå ilag me na Pusur, min 8 år gamle katt! Men de hadde ej tydelivis ingen grunn til! Snilde Kennyen min gjekk godt ilag me alle han, sjøl om dei ikkje akkurat noken gong vart bestevenna.. Men dei va no ikkje uvenna heller ;)

Og Kennyen min voks til å blei de en kan kalle en stoore hond. Rampete å livli va han, og heilt voksen vil ej nok påstå at han aldri blei! De leikne skøyaruttrykket hadde han alltid! Å såg han en anna hond va de aldri noken aggressivitet å sjå.. Han ville leike han! Samme me kattane! Va aldri noke vondt han ville me dei! Å skuffelsen va stor når ingen kattepus ville leike me na! Han kunne berre ikkje skjønne koffor ;)

Han va allti me mej uansett kor ej va! Om de va småtura eller longe ferietura, Kenny va der! Å de kjekkaste han visste de va å gå tur! Han lærte sej tidli at han kunne lokke sej til 2 tura pr dag, både en me mej å en me na pappa! Å når han visste de va på tide me en tur so satt han å stirra på offeret sitt (enten mej eller han pappa) til vi røyste oss opp.. Då bykste han opp å sprang tolling å vi visste godt at han ikkje kom til å gi sej me de før han hadde fått sej en tur :) Å ordet tur, de lærte han sej tidli! Va veeeldi skummelt viss vi forsnakka oss å sa ei setning som inneholdt de ordet.. Då såg han henrykt på oss å sprang tolling! Han skulle på tur! :)

Noke av de mest sjarmerande me han va at han allti skulle passe på mej! Syns han at ej gjor noke litt skummelt noke eller snakka me noken skumle folk, so kom han å stilde sej mellom :) Å va vi ute på tur å en mann kom gåande litt for nær mej so boffa han å sa ifrå at her kødda kje du me oss! ;) Nei ej va godt trygge me han karen her rundt mej :)

So vart ej 16 å skulle lære mej å kjøre bil ;) Å Kennyen min skulle selfølgeli vere me! Pappa kjørte opp til Krøvelseidet der de va lite bila, å forvirrelsen på den stakkars honden va stooor når ej satte mej bak rattet! "Kaa? skal ho Heleen kjøre biiil"???!! Å gjøna heile turen va der ei bekymrande jamring å pistring.. Ditte va tydelivis noke av de mest unaturlige han hadde vore me på! Å de gjekk moonge kjøretura før han blei komfortabel me å sitte på me mej.. Men være me, de skulle han! Han måtte no passe på at alt gjekk trygt for sej ;) Å etter ej fekk lappen va han Kenny fast inventar i den gamle mazdaen :) Han skulle selfølgeli sitte framme i passasjersetet slik at han fekk sjå. Å kjørte vi forbi en hond, so bar de rett bak i baksetet for å følge me den, so halen deisa mej i fjeset kvar bidige gong! Rart de ikkje blei noka ulykke der etter at ej fekk e raudt, opphovna auge etter å blitt overraska av en hårete hondehale i auga ;) Men å kjøre bil va noke av de kjekkaste han visste, bortsett frå å gå tur då. So ei setning so inneholdt orda kjøre bil, va også farlig å sei.. Då skulle han kjøre bil! ;) Å han koste dej på rånetura attme vennindene mine.. Han koste sej egentli allti når han fekk vere me på ting! Gode Kennyen min :)

Han fekk no oss oppi en del morsomme situasjona lisje store sjarmøren :) Huska spesielt en gong vi va på ferie i Sverige å søskenbarnet mitt skulle holde han meda ej skulle knyte fast et band til campingbilen.. So høre ej bak mej; "ka so skjer?" å snur mej rundt å ser na Kenny i full vigør me nabohonden, so tydelivis va ei tispe me løpetid!! Va noken flaue minutt der då eigarane til tispa kom springande å innsåg at no blir de kvalpa på dei! De høre me til historia at vi reiste derifrå dagen etter sjøl om vi hadde tenkt å vere der lenge å vel...

So va de den gongen mamma skulle holde han, ikledd bikini... So såg han en hond å drog til me mamma slepande etter... Uten bikinioverdel... Offamej!

Eller den gongen vi gjekk på tur nede i gata å han letta opp foten attme et klesstativ utafor en butikk... Ooops..

So huska ej so godt den gongen vi va ute å gjekk tur å fann ut at vi skulle springe litt. Å ivri so han va so satte han opp farta so ej tryna på asfalten å vart slept nokre meter etter han! Ååå so sinte ej vart på dej då Kenny, men ej smelta fort når han såg ka so skjedde å snudde å kom å slikka mej i fjeset å va so utruli lei sej for at du hadde skada mej! Arra he ej enda, men dei ser ej på som et minne om han :)

Å den gongen vi va på sykkeltur attme et vatn å han fann ut at han skulle bade! Det endte opp me en badetur for mej også ;)

Ja, ej kan egentli skrive side opp å side ned me sånne småhistoria :)

Noke av de so va mest typisk me han Kenny va snillheita å godheita hass!! Tanteungane mine, so va ganske små då, fekk no herje so masse so dei ville me han uten at han såg ut til å bry sej noke nevneverdig. Å her snakka vi om riving å draging i pelsen å klatring å greier. Fekk han nok, so åpna han døra inn til soverommet å la sej ser :) Til å me katten herja me stakkaren. De va nemli veldi festli å hoppe etter na å sende ei klo etter han av å til.. Å då bar de rett til mamma-Helen å få trøst, å de fekk han :)

Kenny såg ej på som mannen i mitt liv.. Når menneskemannfolka svikta, va Kenny der allti. Meir trufast enn noke menneske kan vere:) De so e so fint me dyr e at dei teke en aldri for gitt, aldri baktala dei eller vil dej noke vondt.. Å når ej va lei mej eller sjuk so visste han ikkje ka godt han kunne gjer! Kom å satte sej so tett inntil so han berre kunne å slikka mej forsikti i fjeset :) Han hadd ei heilt unik evne til å trøste å få mej blide igjen :) Utruli rørande va de også å sjå at han foretrakk mej foran andre. De va tydeli at de va ej so va bestevennen hass også :) Når ej va i Ålesund på skule brukte han å ligge utafor døra til rommet mitt å vente på at ej skulle komme heim igjen. Å de va ej som regel i helgane :) Då måtte ej heim igjen til honden min!

Siste sommaren blei han litt sjuk dessverre.. Då viste de sej at han begynte å få forkalkinga i ledda sine.. So de å gå tur va dessverre ikkje like kjekt lenger! De va so låkt å gå!  Men han fikk medisina å de såg ut til å hjelpe litt.. Om de va dei so utløste nyrevikten hass eller om de kan ha vore noke anna e vanskeli å sei. For når hausten kom so blei han plutseli dårli.. Dyrlegen i Ørsta klarte ikkje å finne ut av ka de va so han pappa kjørte han til hundespesialist i Ålesund. Sida ej budde i Ålesund då fekk ej bli me dit, å han logra henrykt når han såg mej då. Slappe å sleten so han va, va han som allti lykkeli for å sjå mej! Ej visste godt at ej måtte passe på ekstra på na då, so de va utruli tungt å få beskjeden om at de ikkje va noke å gjer... Ikkje noke so kunne gi han et verdig liv vidare! Han hadde akkurat fylt 8 år, å skulla no hatt so monge gode år igjen!! Ditte vart den tyngste dagen i mitt liv! Men ej ville vere attme han til de siste! Holdt haudet hass på fanget mitt til hass siste åndedrag... So måtte ej berre innsjå at ej hadde mista min beste venn.. Men de va ikkje noke å gjer, kjære Kennyen min! Unnskyld..

Ej vil absolutt påstå at du gjorde livet mitt rikare, til å me den dag i dag! At de e mulig at noken kan vere so glad i mej uansett e noke du he lært mej! Gode Kennyen min so ej drøyme om av å til den dag i dag! På den måten fe ej litt Kenny-dose enda, å de e godt! E berre so utruli tungt når ej våkna å innser at du ikkje e her lenger..

Hadde ej kunna so skulla ej fortalt alt om den gode Kennyen min til Nemi & Pondus, slik at dei fekk høre om broren sin so dei aldri fekk møte! Men dessverre so skjønna kje dei so masse av de ej sei... ;)